Jeg er ingen ornitolog. Til min fars store ergrelse, kanskje? Jeg kan huske fra da jeg var lita at pappa hadde spilt inn sine egne kassetter (!) med fuglelyder fra da vi bodde på østlandet. Og da hørte man gjerne pappa si «Svart og hvit fluesnapper» og i bakgrunnen kunne man høre noen pip og skrik, men også en og annen lastebil som suste forbi.
Så hans interesse for fugler gikk nok ikke i arv.
Men – og det er et gledelig men – her hvor vi bor har vi nå et yrende fugleliv rett utenfor stue-/kjøkkenvinduet! Det kvitrer og skvaldrer og kvekker i ett kjør. Og selv om min gjenkjenning av fuglelyder kun strekker seg til gjøk, høne og til nød kråke, så kjenner jeg igjen «ti-ti-fu». Kjøttmeisen. Og den svinser rundt fuglemateren vår her ute.
Det blir en dyr vinter…..(tog du ‘an?)
martesmatogslikt 